Hvem er jeg?

Hva gjør vi når livet mister mening, og de store spørsmålene ikke lenger kan ignoreres?

For meg begynte denne søken tidlig. Jeg opplevde at verden rundt meg ofte tilbød raske, overfladiske løsninger – svar som ikke møtte mitt behov for dybde og effekt - følelsen av noe virkelig autentisk. Barndommen min var preget av emosjonelle utfordringer, og i møte med psykologer erfarte jeg at fokuset ofte lå på hvordan jeg kunne tilpasses samfunnet – snarere enn å bli sett som et individ med et unikt vesen som kanskje ikke skulle presses inn i det etablerte. Det jeg lengtet etter, var ikke funksjon, men trygghet i det som var sant og genuint for meg.

Denne erfaringen ble starten på min egen søken – i filosofi, psykologi, religion, symbolikk og vitenskap. Ikke minst i lyset og mørket av mitt eget vesen. Gradvis vokste det frem en dypere forståelse: Mening skapes ikke gjennom tilpasning alene, men gjennom å møte seg selv ærlig – og finne balansen i spillet mellom lys og mørke og romme oss selv. Innsikten er enkel, men praksisen krevende: Å våge å stå i det ubehagelige, gi rom for det ukjente, og være villig til å møte seg selv, uten snarveier eller masker.

I dag arbeider jeg med mennesker som, akkurat som jeg selv gjorde, søker mer enn bare funksjon – de søker sammenheng, helhet og dyp mening. Jeg tror ikke på standardiserte løsninger, men på kraften i en personlig og ærlig prosess. Sannhet kommer ofte med en pris: Den krever endringer, og kan koste oss komfort, relasjoner, vaner – og tid til å lære noe nytt. Men nettopp gjennom denne reisen vokser ekte forvandling frem.

Min rolle er å være en medvandrer i denne prosessen – som en filosofisk jordmor, eller maieutiker, bruker jeg en kombinasjon av filosofi, psykologi, religion og symbolarbeid for å støtte deg i å finne dine egne innsikter. Jeg skygger ikke unna det vanskelige, men møter det med respekt, åpenhet og nysgjerrighet. For når vi tør å se inn i vår egen avgrunn, finner vi også muligheten til å finne vår personlige mening.

En venn fortalte meg en gang om en psykologkonferanse der deltakerne ble invitert til å danse – det skulle symbolisere frihet og kontakt med seg selv. Men det han la merke til, var hvor anstrengt det virket – som om mange forsøkte å fremstå som frie, heller enn å være det. Det fikk meg til å undres: Hvor lett er det ikke å spille rollen som "den som har funnet seg selv", uten å ha gjort det indre arbeidet? Ekte frihet handler ikke om å vise noe ytre, men om evnen til å være til stede i sitt eget mørke – og samtidig møte andres – med varme og ærlighet. Poenget mitt er ikke å henge ut psykologene, men at det er på tide å revurdere om dagens psykologer har gjort den personlige reisen og er utrustet til å møte mangel på mening på samme måte som alvorlige mentale lidelser?

Jeg tror at det først er da vi virkelig kan møte et annet menneske – romme det de måtte bære på, og samtidig vise at det finnes rom hvor vi kan bli møtt i hele spekteret av det å være et menneske. For å våge å åpne seg, må man møte noen som ikke snur seg bort – som tør å være til stede i både mørket og lyset i oss.

Hvis du kjenner på et behov for å gjøre et dypdykk i deg selv, gå i selvransakelse, eller endre noe grunnleggende i livet ditt, er jeg her for å støtte deg. Sammen kan vi utforske veien mot et liv som kjennes mer meningsfullt, ærlig og levende – blant annet gjennom å lære å forstå din personlige symbolikk, som kan hjelpe deg å tolke og gi mening til det du bærer på.