Symbolenes rolle i det moderne menneskets psykologi

Ifølge Carl Gustav Jung er forholdet mellom arketyper og symboler helt sentralt for å forstå hvordan det menneskelige ubevisste uttrykker seg. Arketyper er universelle, nedarvede mønstre i det Jung kalte det kollektive ubevisste – et felles psykologisk landskap som finnes i alle mennesker, uavhengig av kultur, tid og sted. Disse arketypene er ikke konkrete eller bevisste, men fungerer som indre strukturer for erfaring, følelse og forestilling. De viser seg ikke direkte, men kommer til uttrykk gjennom symboler – bilder, figurer, fortellinger og ideer som gir form til de ubevisste mønstrene. Symbolene gjør det mulig for psyken å uttrykke og bearbeide det som ellers ville være utilgjengelig for bevisstheten gjennom språk eller bevisste tanker.

Arkeologer har funnet et sett med symboler man kan finne i alle ursamfunn uavhengig av hvor på jorden de har levd eller om de har hatt kontakt med hverandre. Et av de to mest kjente er korset og spiralen.

Et symbol kan altså forstås som arketypens språk. For eksempel kan arketypen "Moren" komme til uttrykk i ulike former: som en faktisk mor, som Moder Jord, Jomfru Maria, en gudinne, en beskyttende skikkelse i drømmer, eller til og med som mørket som omslutter og beskytter som i mors mage. Symbolene varierer i uttrykksform, men har en felles psykologisk kjerne fordi de springer ut fra det samme arketypiske innholdet. Jung mente derfor at symbolikken i drømmer, myter, religion og kunst ikke er tilfeldig, men bygger på en dyp og fellesmenneskelig psykologisk struktur – en slags indre arkitektur.

For å oppsummere kan vi da si at:

Arketyper er det ubevisstes grunnstruktur – ikke tanker eller minner, men måten bevisstheten strukturerer erfaringen vår på.

Symboler er sinnets uttrykk for det ubevisstes grunnstruktur. Vi kan ikke oppfatte arketyper direkte, men se dem gjennom symboler som figurer, historier og drømmer som gir form til arketypene. Symboler gjør det usynlige i oss, synlig.

Denne innsikten gjorde at Jung også så på religion, myter og til og med overtro med et annet blikk enn mange av hans kolleger. I stedet for å avfeie dem som naive eller irrasjonelle forestillinger, mente Jung at de uttrykker psykens forsøk på å forstå og forholde seg til sine egne dypere lag. Der tidligere kulturer kunne oppfatte guder, ånder eller overnaturlige krefter som objektivt virkelige, så Jung dem som samlende symboler av det indre livet – symbolske uttrykk for arketypiske prosesser. I denne forstand har religiøse forestillinger og ritualer en viktig psykologisk funksjon: de gir rom for opplevelser av mening, helhet og tilknytning til noe større enn individet selv.

Kan vi leve uten symbolikk? Når slike symbolske uttrykksformer forsvinner fra en kultur, mente Jung at psyken risikerer å bli fremmed for seg selv, noe som kan føre til tap av mening, eksistensiell tomhet eller psykiske lidelser. Symboler og arketyper er med andre ord ikke bare teoretiske begreper, men avgjørende for hvordan mennesker forstår seg selv, sine liv og sin plass i verden. Symbolene fungerer som felles uttrykk for kollektive og individuelle opplevelser. De binder historie, fremtid, individ og samfunn sammen til noe større enn individet selv.

Fra symboler til memes og emojis

Mange vil hevde at arketypene og symbolene i dag har blitt drastisk forenklet, og at de nå først og fremst uttrykkes gjennom moderne og hyperkomprimerte former som memes og emojis. Det kan virke som om den symbolske dybden i drømmer, ritualer og myter er byttet ut med ironiske nettreferanser og små, fargerike tegn.

Men spørsmålet er ikke nødvendigvis om disse uttrykksformene er mindreverdige, men heller hvilken funksjon de fyller i vår tid. Både memes og emojis er kulturelle og psykologiske verktøy – og selv om de ofte er flyktige, kan de fortsatt bære meningsfulle lag og representere kollektive følelser og erfaringer.

Memes
Et meme er "den minste enheten av en idé som fortsatt har sammenheng", som Terence McKenna formulerte det. I moderne kontekst er memes digitale kulturfragmenter som sprer seg som idévirus og forandrer form i takt med samfunnets puls. De er både bærere av mening og speil for samtiden – og kan fungere som symbolske uttrykk for kollektive følelser som håpløshet, ensomhet, opprør eller identitet.

Meme-kulturen har utviklet en hel flora av moderne arketyper:

• Wojak som uttrykk for den sårbare, tenkende mannen

• GigaChad som hypermaskulin idealfigur

• NPC som symbol på konformitet og fravær av indre liv

Disse figurene er ikke tilfeldige, men springer ut av en kollektiv psykologisk strømning – kanskje til og med fra de samme arketypiske røttene Jung beskrev slik at memes uttrykker dagens helt, moderfigur, farsfigur, kongen eller offeret.

Emojis
Emojis er små, følelsesladede symboler som gir liv og nyanser til digital tekst – som kroppsspråk i skriftlig form. Selv om de ofte brukes hverdagslig og raskt, formidler de emosjonell dybde i et format som er lett tilgjengelig for alle.

En emoji som 🔥 kan uttrykke begeistring, anerkjennelse eller intensitet, mens 😭 kan brukes ironisk eller genuint – og meningen avhenger av konteksten. På den måten minner de om symbolske systemer: de er meningsbærere som må tolkes i sammenheng. Utfordringen er at symbolspråket utvikler seg så hurtig at evnen til å fungere som et felles uttrykk i en global kultur er umulig og vi ser idag at emojis kan bety helt ulike ting for en på 20,40 eller 70 år idag.

En kulturell transformasjon, ikke nødvendigvis en degradering Det gjenstår å se om disse moderne uttrykksformene beriker eller begrenser vår symbolforståelse. På den ene siden kan de virke overfladiske, fragmenterte og raske. På den andre siden skaper de fellesskap, gjenkjennelse og uttrykk i en digital tid der gamle symbolsystemer har mistet mye av sin relevans.

Kanskje kan vi si at memes og emojis er den digitale kulturens symbolske språk – hurtigroterende, lavoppløselige, men fortsatt med røtter i menneskets dype behov for å uttrykke det usynlige i seg selv.

Mer om symbolikkens rolle i mening og tilværelsen vår her