Traumenes kommunikasjon - en sosial tilnærming
Traumer er ofte sett på som individuelle erfaringer som påvirker kroppen og sinnet, men i en biopsykososial tilnærming er det klart at traumer også har en sosial dimensjon. Våre relasjoner – enten det er familie, venner eller kolleger – kan spille en avgjørende rolle i hvordan vi opplever, bearbeider og kommer oss etter traumatiske hendelser. I denne artikkelen ser vi på hvordan våre sosiale nettverk kan påvirke både vår psykiske og fysiske helse når vi står overfor traumer, og hvordan disse påvirkningene kan manifestere seg i ulike livsområder.
Den biopsykososiale modellen
For å forstå hvordan traumer påvirker oss på flere nivåer, er det nyttig å bruke den biopsykososiale modellen. Denne modellen tar høyde for at helse ikke bare er et resultat av biologiske faktorer, men også er dypt påvirket av psykologiske og sosiale faktorer. Med andre ord: kropp, sinn og samfunn er uløselig knyttet sammen. Når vi snakker om traumer, betyr det at det ikke er nok å kun fokusere på de fysiologiske reaksjonene som skjer i kroppen, eller på de mentale helseproblemene som kan oppstå. Vi må også ta hensyn til hvordan traumer påvirker våre sosiale relasjoner og hvordan disse relasjonene kan enten støtte oss eller bidra til ytterligere belastning.
Familiedynamikk og traumer
Familien er ofte den første og viktigste kilden til støtte eller belastning i møte med traumer. Hvordan en familie reagerer på et traume kan ha en stor innvirkning på hvordan individet håndterer det. En støttende og empatisk familie kan være avgjørende for helingsprosessen, mens en familie som har vanskeligheter med å uttrykke følelser eller som er preget av konflikter, kan gjøre det vanskeligere for en person å bearbeide traumet.
Forskning viser at barn som opplever traumer i familien, enten gjennom vold, omsorgssvikt eller psykiske helseproblemer hos foreldrene, ofte utvikler psykiske problemer som angst, depresjon og posttraumatisk stresslidelse (PTSD). Men det er også viktig å merke seg at positive familieinteraksjoner kan fungere som en beskyttelsesfaktor. Barn som vokser opp i et hjem med trygghet, kjærlighet og tilstedeværelse fra omsorgspersoner, har større sjanse for å utvikle sunne mestringsstrategier i møte med utfordringer senere i livet.
Venner og traumer
Venner kan spille en viktig rolle i hvordan vi bearbeider traumer. En nær venn som kan lytte, vise empati og gi støtte, kan bidra til å redusere stressnivåene og hjelpe til med å regulere følelsene våre. For mange mennesker er venners tilstedeværelse en viktig buffer mot de psykiske konsekvensene av traumer. Den sosiale støtten som venner tilbyr, kan hjelpe til med å bearbeide traumet på en sunnere måte, og det kan gi rom for å dele følelser som ellers kan være vanskelig å uttrykke.
På den annen side, kan vennskap som er preget av negativitet eller konflikter, bidra til å forverre traumatiske opplevelser. En person som ikke føler seg støttet av sine nærmeste kan utvikle en følelse av isolasjon og ensomhet, noe som kan forsterke de psykologiske effektene av traumet. I noen tilfeller kan det også være en sosial stigma knyttet til traumer, som kan føre til at personen føler seg misforstått eller marginalisert, og dermed får større vanskeligheter med å komme seg videre.
Arbeidsplassens påvirkning
Arbeidsplassen er et annet område hvor traumer kan påvirke vår mentale og fysiske helse. En arbeidsplass kan både være et sted for støtte og stress, avhengig av miljøet. En støttende leder og kolleger kan tilby et nettverk av emosjonell støtte som letter belastningen ved traumer. På den andre siden kan et arbeidsmiljø preget av stress, konkurranse, usikkerhet eller mobbing forverre en allerede vanskelig situasjon.
Langvarig stress på arbeidsplassen kan føre til utbrenthet, angst og depresjon, spesielt når personer med traumer ikke føler de har et trygt rom for å uttrykke eller bearbeide det de har opplevd. I mange tilfeller kan et trygt arbeidsmiljø, hvor det er rom for å diskutere problemer og følelser, være avgjørende for å redusere de psykiske belastningene som traumer kan medføre. Å tilby tilgang til psykisk helsevern, åpne kommunikasjonskanaler og oppmuntre til en kultur for støtte på arbeidsplassen kan være viktige skritt for å hjelpe personer som sliter med traumer.
Samfunnet og traumer
Traumer kan også forsterkes eller lindres av samfunnet rundt oss. I mange tilfeller kan personer som har vært utsatt for traumer oppleve et økt behov for sosial støtte og forståelse. I et samfunn hvor det er et stigma rundt psykiske helseproblemer eller traumer, kan det være vanskelig å søke hjelp eller dele erfaringene sine. På den annen side kan et inkluderende og støttende samfunn bidra til helbredelse ved å tilby et trygt miljø for å dele erfaringer, utvikle mestringsstrategier og finne fellesskap.
Mennesker som opplever traumer i samfunnet, enten det er gjennom vold, diskriminering eller marginalisering, kan oppleve at samfunnet rundt dem enten bidrar til å forsterke eller helbrede traumet. I samfunn hvor det er aksept for å dele og bearbeide vanskelige erfaringer, kan individer føle seg mer forstått og mindre alene, noe som fremmer helingsprosessen. Det er viktig at samfunnet tar ansvar for å skape rom for støtte og kommunikasjon rundt traumer, enten det er i form av offentlig helsehjelp, støtteorganisasjoner eller informasjonskampanjer.
Sammenhengen mellom sosial støtte og helbredelse
Sosial støtte er en av de viktigste faktorene i hvordan mennesker håndterer traumer, og den biopsykososiale modellen understreker viktigheten av denne støtten i helbredelsesprosessen. Når vi har sterke relasjoner og et støttende nettverk rundt oss, har vi bedre forutsetninger for å håndtere og bearbeide traumatiske opplevelser. God kommunikasjon, empati og anerkjennelse av den andres opplevelse kan ha en stor terapeutisk effekt.
Å bygge et trygt og støttende nettverk er derfor ikke bare viktig for å hjelpe oss gjennom stressende perioder, men også for å håndtere traumer på en sunn måte. Uansett om det er gjennom familie, venner, arbeidskolleger eller et bredere samfunn, kan de relasjonene vi bygger, være nøkkelen til hvordan vi forstår og kommer oss etter traumatiske hendelser.
Når vi snakker om hvordan våre relasjoner påvirker oss etter traumer, er det viktig å forstå at ikke alle relasjoner nødvendigvis er helbredende. Faktisk kan noen relasjoner bli energityver – personer som tar mer energi enn de gir, og som kanskje forsterker våre utfordringer snarere enn å hjelpe oss med å bearbeide dem. Grensesetting er et viktig verktøy for å beskytte vår mentale helse. Det er helt greit å velge bort mennesker som ikke støtter oss, eller som forårsaker mer belastning enn nytte. Å sette klare grenser for hvem vi tillater i våre liv, er en handling av selvomsorg og et tegn på at vi tar ansvar for vår egen helse.
Som mennesker har vi et ansvar for oss selv og vår velvære, og det inkluderer å være bevisste på hvilke energier vi tillater å påvirke oss. Relasjoner som er preget av konstant negativitet, manipulasjon eller mangel på empati, kan tappe oss for energi og gjøre det vanskeligere å bearbeide traumer på en sunn måte. Når vi lar slike relasjoner stå i veien for vår egen helbredelse, påvirker det ikke bare oss, men også de rundt oss. En person som er utmattet og preget av energityver, vil ofte ubevisst bringe denne negativiteten videre til andre i sitt nærmiljø.
Derfor er det viktig å beskytte oss selv ved å sette grenser, velge de relasjonene som gir næring, og ha motet til å distansere oss fra de som trekker oss ned. På denne måten kan vi både helbrede oss selv og skape et mer positivt og støttende miljø for de vi er rundt. Å ta ansvar for vår egen velvære er ikke egoistisk, det er nødvendig for å kunne være en støttende og sunn person for andre i vårt liv.
