Viktor Frankl (1905–1997) var en østerriksk nevrolog, psykiater og Holocaust-overlever, kjent for sitt arbeid innen eksistensiell psykologi og sin utvikling av logoterapi – en terapiform som fokuserer på menneskets søken etter mening som en drivkraft i livet. Hans erfaringer fra nazistenes konsentrasjonsleirer formet hans forståelse av menneskelig motstandskraft og betydningen av å finne en dypere mening, selv under ekstreme omstendigheter.

Livet i konsentrasjonsleirene – En kamp for mening

Frankl ble i 1942 sendt til Auschwitz sammen med sin familie, hvor han mistet både sine foreldre, sin bror og sin gravide kone. Gjennom de brutale forholdene i leirene observerte han at de som klarte seg best, ikke nødvendigvis var de fysisk sterkeste, men de som klarte å finne en eller annen form for mening midt i lidelsen.

I sin mest kjente bok, Man’s Search for Meaning (1946), beskriver han hvordan selv i de mørkeste situasjoner kan mennesker velge sin holdning til det de opplever. Han mente at selv når vi mister all ytre frihet, har vi fortsatt friheten til å velge hvordan vi forholder oss til situasjonen.

Logoterapi – Mening som drivkraft

Frankl grunnla logoterapi, en retning innen psykoterapi som bygger på troen på at menneskets primære drivkraft ikke er nytelse (som i Freuds psykoanalyse) eller makt (som i Adlers teori), men mening. Han hevdet at vi kan tåle nesten hva som helst, så lenge vi finner en mening med det.

Han sier:

"Those who have a 'why' to live can bear almost any 'how'."
("De som har et 'hvorfor' å leve for, kan tåle nesten hvilket som helst 'hvordan'.")

Dette betyr at mennesker som finner en dypere hensikt med livet – enten det er kjærlighet, arbeid, tro eller personlig vekst – kan utholde store prøvelser.

Eksempel: Å finne mening i motgang

Frankl forteller om hvordan han i konsentrasjonsleiren fant styrke ved å forestille seg at han en dag ville holde foredrag om sine erfaringer. Dette mentale bildet ga ham håp og en grunn til å overleve.

På samme måte kan en person som går gjennom en livskrise – som tap av en jobb eller en kjær person – finne styrke i å se etter mening i det som skjer. Kanskje lidelsen kan føre til personlig vekst, gi en ny retning i livet eller inspirere til å hjelpe andre i lignende situasjoner.

Valgfrihet – Vår siste frihet

Et av Frankls mest kjente prinsipper er at mennesker alltid har et valg. Selv under de mest umenneskelige forhold hadde han friheten til å velge sine tanker og sin holdning til situasjonen.

Han sier:

"Everything can be taken from a man but one thing: the last of the human freedoms—to choose one’s attitude in any given set of circumstances, to choose one’s own way."
("Alt kan tas fra et menneske, unntatt én ting: den siste menneskelige friheten – å velge sin egen holdning i enhver gitt situasjon, å velge sin egen vei.")

Viktor Frankls innflytelse

Frankls filosofi har hatt stor betydning innen psykologi, filosofi og selvutvikling. Hans budskap om at mennesker ikke er fanget av sine omstendigheter, men alltid kan velge hvordan de forholder seg til livet, har inspirert millioner.

I dag brukes logoterapi i terapi, coaching og ledelse, og hans tanker om mening er like relevante for mennesker som søker retning i livet, som for dem som står overfor kriser og lidelse.

Gjennom sitt arbeid og sin personlige historie viste Frankl at selv i de verste omstendigheter kan vi finne lys – hvis vi leter etter mening.