Moderne kjærlighet og den greske tredelte kjærligheten
Innledning
Kjærlighet er en sentral del livet, men i dagens samfunn har vi en tendens til å overfokusere på hva grekerne kalte eros, den romantiske og lidenskapelige kjærligheten. Gjennom populærkultur, som filmer, musikk og datingapper som Tinder, fremstilles romantisk kjærlighet ofte som livets høydepunkt, og gjerne et høydepunkt som er etterfulgt av nye større høydepunkt. Om det ikke skjer så er det idag ikke god kjærlighet. Denne ensidige vektleggingen kan føre til urealistiske forventninger, ustabile forhold og forsømmelse av andre former for kjærlighet. For de fleste idag forholder seg til kjærlighet som eros, og tenker ikke at de gamle grekerne faktisk delte den i tre!
Den greske tredelte definisjonen av kjærlighet
De gamle grekerne utviklet et rikt språk for kjærlighet, som skilte mellom ulike former basert på deres natur og formål. Disse inkluderer:
Eros
Lidenskapelig kjærlighet - Ofte knyttet til seksuell eller romantisk tiltrekning. I Platons Symposiet, beskrives eros som en kraft som kan lede til både fysisk begjær og en dypere søken etter skjønnhet og sannhet (Kærlighetens filosofi).
Philia
Vennskapelig kjærlighet - Basert på gjensidig respekt, lojalitet og felles verdier.
Aristoteles fremhevet philia som en dydsbasert kjærlighet som krever likhet og fortrolighet, ofte sett i vennskap og samfunnsbånd.
Agape
Ubetinget, uselvisk kjærlighet - Som ønsker det beste for andre uten forventning om gjensidighet.
Ofte assosiert med guddommelig kjærlighet eller medmenneskelighet, som i kristen tradisjon der agape er Guds kjærlighet (Om kjærlighet).
Tredelingen viser at kjærlighet ikke er en ensartet følelse, men en kompleks opplevelse som spenner over lidenskap, vennskap og medfølelse. Dette gjør at kjærlighet for et større handlingsrom enn den trange definisjonen av het kjærlighet hvor fyrverkeriet skal skyte konstant i bakgrunnen.
Overfokus på eros i moderne samfunn
For i dagens vestlige kultur er eros ofte plassert på en pidestall. Populærkulturen, fra romantiske komedier til sanger om hjertesorg, forherliger den intense, lidenskapelige kjærligheten. Poplåter handler nesten utelukkende om å nesten som gal søke et annet menneske, eller om tapet av den intense kjærligheten som en gang var. Datingapper og bryllupsindustrien forsterker denne trenden ved å fremme ideen om at romantisk kjærlighet er nøkkelen til et oppfylt liv. Denne overfokuseringen har flere konsekvenser:
Urealistiske forventninger: Mange forventer at én romantisk partner skal oppfylle alle deres emosjonelle behov – lidenskap (eros), vennskap (philia) og støtte (agape). Dette skaper press på forhold som sjelden kan leve opp til slike idealer.
Neglisjering av andre former for kjærlighet: Fokus på eros kan føre til at vi undervurderer verdien av vennskap og samfunnsengasjement. Philia, som bygger på tillit og felles verdier, og agape, som fremmer medfølelse, blir ofte oversett til fordel for romantiske idealer.
Kortsiktig tenkning: Eros er ofte preget av intens, men flyktig lidenskap. Dette kan føre til en rekke kortvarige forhold i stedet for dype, varige forbindelser. Og her ser vi kanskje trenden rundt one night stands og en datingkultur som minner om bruk og kast. Prisen er derimot høy for individet.
Utvikling av kjærlighet i relasjoner
Ifølge gresk filosofi og moderne perspektiver på relasjoner, utvikler romantiske forhold seg ofte gjennom stadier som samsvarer med eros, philia og agape (Kærlighedens filosofi). I begynnelsen av en relasjon dominerer eros, preget av intens lidenskap og fysisk tiltrekning. Denne fasen er drevet av kjemiske reaksjoner i hjernen, som dopamin og oksytocin, som skaper en følelse av eufori. Etter noen år roer disse kjemikaliene seg, og Philia eller brorskapet blir avgjørende. I denne fasen utvikler par et dypere vennskap basert på gjensidig respekt, evnen til samarbeid og skapelse av felles verdier, som gir stabilitet til forholdet. Over tid kan agape utvikle seg, der partnere lærer å akseptere hverandres feil og elske ubetinget, med en forståelse av at mennesker er feilbare.
Denne utviklingen er ikke alltid lineær. Relasjoner kan oppleve sykluser der eros blusser opp igjen, for eksempel gjennom romantiske gester eller nye opplevelser sammen, etterfulgt av perioder med dypere philia og agape. Disse syklusene kan være påvirket av livets utfordringer, som å få barn, karriereendringer eller personlig vekst, som krever at par tilpasser seg og fornyer sitt bånd, og her er kjærlighetens arbeid plutselig veldig klar. Det er et arbeid eller et sam-arbeid. Med rask eros-kjærlighet vil ikke disse evnene til samarbeid kunne utvikle seg normalt.
Kjærlighet gjennom livsfaser
De tre formene for kjærlighet kan også knyttes til menneskets livsfaser, selv om dette mønsteret ikke er strengt definert. I puberteten dominerer eros, preget av sterke romantiske og seksuelle følelser som en del av inngangen til voksent liv. I 30-årene blir philia mer fremtredende, der individer fokuserer på å bygge dypere bånd basert på tillit, samarbeid og gjensidig respekt, både i vennskap, arbeid og romantiske relasjoner. I 50-60-årene og mot livets slutt kan agape være mer fremtredende, der livserfaring fører til en dypere aksept for livet og andres feilbarlighet. Denne fasen er preget av en mer altruistisk og medfølende tilnærming til relasjoner.
Selv om livet ikke er strengt oppdelt i disse fasene, antyder generell psykologisk forståelse at kjærlighetsformer utvikler seg i takt med personlig modning. For eksempel kan unge voksne i 20-årene fortsatt være preget av eros, mens eldre voksne ofte verdsetter stabiliteten i philia og medfølelsen i agape.
Konsekvenser av å prioritere eros
Overfokuseringen på eros har flere konsekvenser for både individer og samfunn:
Psykologisk usikkerhet: Når forhold er betinget av kontinuerlig tilfredsstillelse, kan det føre til økt angst og usikkerhet. Ustabile forhold kan skape emosjonell uro.
Helseproblemer: Forskning viser at personer som opplever skilsmisse rapporterer flere kroniske helseproblemer, mobilitetsbegrensninger og depresjon sammenlignet med de som forblir i stabile ekteskap.
Sosial isolasjon: Når vi prioriterer romantisk kjærlighet over vennskap og fellesskap, risikerer vi å svekke de sosiale båndene som gir støtte og tilhørighet.
Lærdommer fra den greske tredelte definisjonen
Den greske forståelsen av kjærlighet gir oss verdifulle lærdommer for å navigere kjærlighet i dagens samfunn:
Balanse mellom kjærlighetsformer: Eros kan være en kraftig drivkraft, men uten philia og agape kan den bli destruktiv. Philia gir stabilitet gjennom vennskap og felles verdier, mens agape oppmuntrer til uselviskhet og medfølelse.
Diversifisering av kjærlighetskilder: I stedet for å forvente at én person skal oppfylle alle behov, kan vi dyrke ulike relasjoner. Vennskap kan gi Philia, mens frivillig arbeid eller samfunnsengasjement kan gi uttrykk for agape i livet.
Langtidsperspektiv: Kjærlighet utvikler seg over tid. Et forhold som starter med eros kan vokse til å inkludere philia og agape, noe som gir det dybde og varighet.
Uselviskhet gjennom agape: Agape oppfordrer oss til å elske uten forventning om gjensidighet, noe som kan føre til mindre transaksjonelle og mer meningsfylte relasjoner. Dette igjen er enklere med tid når man finner større aksept for seg selv og andre.
Kjærligheten må ta tiden tilbake
Den moderne overfokuseringen på eros har ført til en snever forståelse av kjærlighet, som kan skape ustabile forhold, psykologisk usikkerhet og forsømmelse av andre viktige relasjoner. Ved å lære av den greske tredelte definisjonen av kjærlighet: eros, philia og agape – kan vi utvikle en mer helhetlig tilnærming til kjærlighet. Denne forståelsen hjelper oss å navigere gjennom de ulike stadiene i en relasjon og verdsette de ulike aspektene av kjærlighet som utvikler seg gjennom livet. Det er ingen direkte vitenskapelig bevis på at disse kjærlighetsformene så konkret samsvarer med spesifikke livsfaser, men det er en generell anerkjennelse av at kjærlighet utvikler seg og endrer seg over tid, både i relasjoner og i individets liv. Ved å omfavne alle tre formene for kjærlighet, kan vi ikke bare forbedre våre personlige relasjoner, men også bidra til et mer medfølende og sammenhengende samfunn, noe som sårt kan trenges i en polarisert verden.
