Følelser vs. Emosjoner: Et viktig skille

Å skille følelser og emosjoner er ikke alltid så lett. De jobber gjennom oss som et komplekst lappeteppe, men har du noen gang tenkt over hva som skiller dem, og hvordan de egentlig henger sammen? Hvordan kan vi forstå og behandle de to som separate deler? I artikkelen skal vi se på hvordan de begge på bare noen sekunder kan oppstår fra ytre stimuli til å farge hele virkeligheten vi lever i. Og Hvordan kan vi arbeide med de to konstruktivt slik at vi kan lære av dem?

Den lineære modellen

Den lineære modellen viser oss hvordan vi kan forstå hvordan emosjoner og følelser fungerer:

Ytre/indre stimulus → Emosjon → Tanker → Følelser → Reaksjon/Handling

Kamp, frys, flukt: Den instinktive reaksjonen

Når vi snakker om emosjoner, er det viktig å nevne det som kalles kamp, frys, flukt-responsen. Dette er de grunnleggende instinktive reaksjonene på stimuli. Responsen har hjulpet oss å overleve i tusener av år, og er kroppens og nervesystemets automatisk reaksjon på stimuli. Dette skyldes at vi har arvet en hjerne som i steinalderen måtte reagere før den tenkte. For eksempel, hvis man så to lysende øyne i en busk, kunne det å stå stille eller løpe raskt skille liv og død.

• Kamp: Hvis vi føler oss truet, kan vi bli klare til å kjempe mot trusselen.

• Frys: Kroppen stivner i håp om at faren går over.

• Flukt: Kroppen prøver å fjerne seg fra situasjonen.

Disse reaksjonene er raske og automatiske, ofte raskere enn vi klarer å reflektere over. De finnes fortsatt hos oss i dag og kan både hjelpe og hindre oss i moderne hverdag.

Fra kroppens respons til hodets refleksjon

En av måtene å forstå hvordan emosjoner og følelser fungerer på, er gjennom den lineære modellen vist over. Den viser hvordan vi reagerer på stimuli, og hvordan responsen utvikler seg gjennom stadier som går lynraskt. Når vi beskriver hver del av responsen fra stimulus til reaksjon, er det nesten overraskende hvor automatisk det skjer.

Steg 1: Stimuli (Hva skjer?)

Opplevelsen starter med en ytre eller indre stimulus. Dette kan være noe konkret, som en situasjon vi havner i, eller noe mer subtilt, som minner fra tidligere opplevelser eller forestillinger om fremtidige hendelser som dukker opp i bevisstheten. Instinktene fra fortiden har blitt med inn i den moderne sosiale verden.

Steg 2: Emosjon (Umiddelbar reaksjon)

Når vi møter en stimulus, oppstår en emosjon. Dette er den første, automatiske reaksjonen. Emosjoner kan være intense og raske, og de skjer uten at vi bevisst reflekterer. Hvis vi ser en hund som bjeffer mot oss, kan vi for eksempel føle frykt – dette er en emosjon. Om en hund bjeffer, kan vi også hoppe unna; det er kroppens instinktive respons. Et annet eksempel er når noen plutselig skremmer oss – vi hopper opp, og etter refleksjon kan latter eller sinne dukke opp. I andre psykologiske perspektiv snakker man om primære og sekundære følelser, men her skiller vi mellom emosjon og følelse som er stort sett det samme.

Grunnleggende emosjoner
Robert Plutchik identifiserte åtte kjerneemosjoner som danner grunnlaget for alle andre følelser:

• Glede

• Tillit

• Frykt

• Overraskelse

• Tristhet

• Avsky

• Sinne

• Forventning

Steg 3: Tanker (Hva tenker vi?)

Når vi erfarer en emosjon, begynner vi å prosessere situasjonen. Vi stiller spørsmål som “Hva skjer her?” eller “Er dette farlig eller bra for meg?” Tankene våre prøver å tolke hva emosjonen betyr, basert på våre erfaringer og antakelser.

Eksempel:
Når en grunnleggende emosjon kombineres med tanker, oppstår spesifikke følelser:

• Frykt + tanken om fare → Bekymring/angst

• Glede + tanken om noe hyggelig → Lykke

• Sinne + tanken om urettferdighet → Irritasjon eller harme

Steg 4: Følelser (Hva føler vi?)

Når vi har bearbeidet den emosjonelle reaksjonen gjennom tankene våre, oppstår en følelse. Følelsen er den personlige opplevelsen knyttet til det som har skjedd. Følelser er mer nyanserte enn emosjoner. Hvis vi opplever frykt (emosjonen), kan vi føle en blanding av usikkerhet, angst eller ubehag (følelser) når vi begynner å bearbeide frykten. Vi kan si at emosjoner bearbeider øyeblikket, mens følelser bearbeider fortid eller fremtid.

Steg 5: Reaksjon/Handling (Hva gjør vi?)

Til slutt reagerer vi. Om vi føler oss redde, kan vi trekke oss unna; om vi føler sinne, kan vi heve stemmen. Våre handlinger er ofte et resultat av både emosjoner og følelsene vi har etter å ha tenkt på dem, så fremt instinktet ikke overstyrer oss.

Emosjonen er alltid rett, fortolkningen kan være feil

Emosjoner er umiddelbare og instinktive reaksjoner på stimuli. Når vi opplever frykt, sinne eller glede, er disse reaksjonene riktige i seg selv – ingen kan ta dem fra oss, og de kan ikke være “feil”.

Derimot kan vi tolke situasjoner feil som igjen skaper feil følelser. Hvis noen plutselig snakker høylytt til oss, kan vår første emosjon være sinne. Vi kan tolke det som at personen prøver å angripe oss, selv om det kanskje skyldes stress, en ubetenksom handling, eller en misforståelse fra vår eller den andres side. Dette former følelsene vi opplever og hvordan vi handler. Å skille den umiddelbare emosjonen fra fortolkningen av følelse gjør det mulig å reagere mer bevisst og konstruktivt på hva kjernen av opplevelsen er for oss selv.

Jung og emosjoner: Hva skjer i det ubevisste?

Carl Jung mente at emosjoner ofte er knyttet til det ubevisste – prosesser vi ikke er direkte klar over, men som påvirker hvordan vi reagerer. Dette kan inkludere ubehandlede opplevelser som traumer eller erfaringer vi ikke har integrert. Emosjoner kan derfor gi viktige ledetråder om vår indre verden og ubevisste behov. Mens den lineære modellen viser hvordan vi reagerer på stimuli, minner Jung oss om at emosjoner ofte bærer dypere betydninger som vi kan lære av.

Når emosjon og følelse ikke er så enkle å skille

Skillet mellom emosjoner og følelser er ikke alltid klart. Prosessene skjer ofte sekunder etter hverandre, og emosjoner kan utvikle seg til mer komplekse følelser som skuffelse, skyld eller skam, avhengig av hvordan vi tolker situasjonen.

Vi kan bruke våre emosjonelle reaksjoner som utgangspunkt for refleksjon eller diskusjon med andre, men det krever at vi først tar et skritt tilbake fra impulsene. Ikke alle reaksjoner egner seg for umiddelbar dialog; ved å observere og bearbeide våre emosjoner kan vi forstå oss selv bedre, justere våre tolkninger og kommunisere mer konstruktivt. Følelser kan ofte innebære en fortolkning som ikke alltid er rett, men emosjonen vi sitter med er alltid riktig. Det skaper rom for å fortelle om egne emosjoner og diskutere følelsene.

Å annerkjenne emosjoner og reflektere over følelser

Emosjoner er alltid riktige i seg selv, mens våre følelser, tanker og handlinger er området der vi kan reflektere, regulere oss selv og påvirke omverdenen. Å skille mellom instinktive reaksjoner og tolkning gir oss rom til å handle bevisst, forstå oss selv bedre og samhandle mer konstruktivt med andre.