Følelser vs. Emosjoner: Et viktig skille
Vi opplever alle følelser og emosjoner som et komplekst lappeteppe, men har du noen gang tenkt over hva som skiller dem, og hvordan de egentlig henger sammen? Hvordan kan vi forstå hvorfor vi reagerer med emosjoner, føler det vi føler, og hva som skjer i hodet vårt når vi reagerer på omverdenen? Denne artikkelen vil forklare hvordan emosjoner og følelser ikke er det samme, men hvordan de henger sammen i en prosess som kan være lettere å forstå hvis vi bryter den ned.
Den Lineære Modellen
Her er den lineære modellen for hvordan vi kan forstå hvordan emosjoner og følelser:
ytre/indre Stimuli → Emosjon → Tanker → Følelser → Reaksjon/Handling
Modellen forklart steg for steg
En av de vanligste måtene å forstå hvordan emosjoner og følelser fungerer på, er gjennom den lineære modellen. Denne modellen viser hvordan vi reagerer på en hendelse, og hvordan følelsene våre utvikler seg gjennom ulike stadier.
Steg 1: Stimuli (Hva skjer?)
Det begynner med at vi opplever en stimulus – enten fra omverdenen eller fra våre egne tanker. Dette kan være noe konkret, som at vi blir møtt med en skremmende situasjon, eller noe mer subtilt, som en tanke som dukker opp i hodet vårt.
Steg 2: Emosjon (Umiddelbar reaksjon)
Når vi møter en stimulus, oppstår det ofte en emosjon. Dette er den første, automatiske reaksjonen vi får på noe som skjer. Emosjoner kan være veldig intense og raske, og de skjer uten at vi nødvendigvis tenker over dem. Hvis vi ser en hund som bjeffer mot oss, kan vi for eksempel føle frykt – dette er en emosjon.
Steg 3: Tanker (Hva tenker vi?)
Når vi erfarer en emosjon, begynner vi å prosessere hva som skjer, og vi tenker på situasjonen. Vi vil prøve å forklare opplevelsen som "Hva skjer her?" eller "Er dette farlig for meg?" Tankene våre prøver å forstå hva emosjonen betyr og hvordan vi bør reagere på den.
Steg 4: Følelser (Hva føler vi egentlig?)
Når vi har bearbeidet den emosjonelle reaksjonen gjennom tankene våre, oppstår en følelse. Følelsen er den subjektive opplevelsen som vi kobler til det som har skjedd. Følelser kan være mye mer nyanserte enn emosjoner. Hvis vi er redde (emosjonen), kan vi føle en blanding av usikkerhet, angst eller ubehag (følelser) når vi begynner å bearbeide og reflektere over frykten.
Steg 5: Reaksjon/Handling (Hva gjør vi?)
Til slutt, når vi har følt og tenkt over situasjonen, bestemmer vi oss for hvordan vi vil reagere. Om vi føler oss redde, kan vi velge å trekke oss unna, eller om vi føler sinne, kan vi heve stemmen. Våre handlinger er ofte et resultat av både våre emosjoner og de følelsene vi har etter å ha tenkt på dem.
Emosjonen er alltid rett, Men fortolkningen kan være feil
En viktig ting å forstå når vi snakker om emosjoner, er at emosjonene vi opplever alltid er rett. De er ekte, direkte reaksjoner på stimuli. Ingen kan ta fra oss denne grunnleggende reaksjonen å si at emosjonen ikke stemmer. Emosjoner er umiddelbare og kan ikke være «feil» i seg selv. Når emosjonen frykt, sinne eller glede oppstår, er disse reaksjonene naturlige og ikke noe vi kan kontrollere på et umiddelbart nivå.
Derimot, fortolkningen vi gir til stimuli, og hvordan vi bearbeider tankene og følelsene etter den første emosjonelle reaksjonen, kan være feil. For eksempel, hvis noen plutselig snakker høylytt til oss, kan vår umiddelbare emosjon være sinne. Men tankene vi legger til denne reaksjonen, kan være at personen er ute etter å angripe oss – noe som kanskje ikke er tilfelle i det hele tatt. Kanskje personen bare er stresset eller at vi har gjort noe som provoserer uten at vi er klare over det. Hvis vi begynner å bearbeide emosjonen med tanken om at den andre personen er uvennlig, kan våre følelser bli preget av frykt eller sinne, og vi kan reagere med å heve stemmen eller trekke oss unna. Å lære å skille på den umiddelbare emosjonen og våre tolkninger kan hjelpe oss å reagere mer bevisst og konstruktivt på situasjonen.
Fight, Flight eller Freeze: Den Instinktive Reaksjonen
Når vi snakker om emosjoner, er det viktig å nevne det som kalles fight, flight, or freeze – de grunnleggende instinktive reaksjonene på fare. Disse er emosjonelle reaksjoner som hjelper oss å overleve.
Fight: Hvis vi føler oss truet, kan vi bli klare til å kjempe mot trusselen. Dette er en emosjonell reaksjon der vi føler sinne eller frykt, og kroppen vår forbereder seg på å handle.
Flight: Hvis vi føler oss i fare, kan vi også oppleve en emosjonell reaksjon som fører til at vi vil flykte fra situasjonen. Denne reaksjonen kan være preget av frykt, og vi søker en vei ut av situasjonen.
Freeze: En annen emosjonell reaksjon på truende stimuli er å fryse. Når vi fryser, kan vi føle både frykt og usikkerhet, og kroppen reagerer med å stivne i håp om at faren går over.
Disse reaksjonene er alle emosjonelle – raske og automatiske – og kan oppleves før vi rekker å tenke på dem. Etter at vi har hatt en emosjonell reaksjon (som å fryse, kjempe eller flykte), kan vi begynne å bearbeide situasjonen med tanker som hjelper oss å forstå hva som skjedde og hva vi burde gjøre videre.
Jung og Emosjoner: Hva Skjer i Det Ubevisste?
I tillegg til denne lineære modellen har Carl Jung, en kjent psykolog, en litt annen tilnærming. Jung mente at våre emosjoner ofte er knyttet til det ubevisste – den delen av oss som vi ikke alltid er bevisste på, men som fortsatt påvirker hvordan vi reagerer på verden rundt oss. For Jung var ikke emosjonene bare tilfeldige reaksjoner, men de kunne være uttrykk for dypere psykologiske prosesser.
Jung mente at emosjonene våre kan gi oss viktige ledetråder om vår indre verden og hjelpe oss til å forstå våre ubevisste tanker og behov. Så mens den lineære modellen gir oss et praktisk rammeverk for å forstå hvordan vi reagerer på stimuli, minner Jung oss om at emosjonene våre kan ha dypere betydninger som vi kan lære fra.
Når Emosjon og Følelse Ikke Er Så Enkle å Skille
Selv om det er nyttig å se på prosessen som en lineær utvikling, er ikke skillet mellom emosjoner og følelser alltid så klart. I virkeligheten kan disse begrepene overlappe, og det er ikke alltid lett å si hva som er emosjon og hva som er følelse.
For eksempel kan vi i en stressende situasjon oppleve sinne (emosjon), men når vi begynner å tenke på det, kan vi innse at vi egentlig føler skuffelse over noe som har skjedd, eller kanskje skam over hvordan vi reagerte. Dette er eksempler på hvordan tankene våre kan påvirke emosjonene og følelsene vi opplever. Noen ganger kan en primær følelse (som sinne) utvikle seg til mer komplekse sekundære følelser (som skyldfølelse eller skuffelse), avhengig av hvordan vi tolker situasjonen.
Så mens vi kan bruke den lineære modellen til å bryte ned prosessen, er det viktig å huske at emosjoner og følelser ikke alltid er så lett å skille. De kan flyte inn i hverandre og påvirke hverandre på måter som kan gjøre det vanskelig å definere hva som er hva.
Å forstå hvordan emosjoner og følelser fungerer, og hvordan de er relatert til tanker og handlinger, gir oss et rammeverk for å reflektere over våre egne reaksjoner. Den lineære modellen gir oss en praktisk fremgangsmåte å forstå hvordan vi reagerer på stimuli, hvordan emosjoner utvikler seg til følelser, og hvordan våre tanker kan forme hvordan vi føler. Samtidig minner Carl Jung oss om at det finnes dypere lag i våre emosjoner og følelser som vi kan lære mye av, dersom vi er villige til å utforske dem. Selv om begrepene kan virke enkle på overflaten, er det klart at den emosjonelle prosessen er kompleks, og at å forstå denne prosessen kan hjelpe oss å reagere mer bevisst på både våre egne og andres følelser.
Målet er at vi ikke skal la andre få definere våre emosjoner, de er hva de er, men hva vi føler, tenker og handler, er der vi møter omverden og hvor vi har mulighet for å korrigere og regulere oss selv og omverden.
