Følelser vs. Emosjoner: Et viktig skille
Å skille følelser og emosjoner er ikke alltid så lett. De jobber gjennom oss som et komplekst lappeteppe, men har du noen gang tenkt over hva som skiller dem, og hvordan de egentlig henger sammen? Hvordan kan vi forstå og behandle de to som separate deler? Og hvordan påvirker traumer måten vi tolker verden på? I artikkelen skal vi se på hvordan prosessen på bare noen sekunder kan oppstå fra ytre stimuli til å farge hele virkeligheten vi lever i. Og Hvordan kan vi arbeide med konstruktivt slik at vi kan lære av prosessen?
Den lineære modellen
Den lineære modellen viser oss hvordan vi kan forstå hvordan emosjoner og følelser fungerer:
Ytre/indre stimulus → Emosjon →(Traumer)→ Tanker → Følelser → Reaksjon/Handling
Kamp, frys, flukt: Den instinktive reaksjonen
Når vi snakker om emosjoner, er det viktig å nevne det som kalles kamp, frys, flukt-responsen. Dette er de grunnleggende instinktive reaksjonene på stimuli. Responsen har hjulpet oss å overleve i tusener av år, og er kroppens og nervesystemets automatisk reaksjon på stimuli. Dette skyldes at vi har arvet en hjerne som i steinalderen måtte reagere før den tenkte. For eksempel, hvis man så to lysende øyne i en busk, kunne det å stå stille eller løpe raskt skille liv og død.
Kamp: Hvis vi føler oss truet, kan vi bli klare til å kjempe mot trusselen.
Frys: Kroppen stivner i håp om at faren går over.
Flukt: Kroppen prøver å fjerne seg fra situasjonen.
Disse reaksjonene er raske og automatiske, ofte raskere enn vi klarer å reflektere over. De finnes fortsatt hos oss i dag og kan både hjelpe og hindre oss i moderne hverdag.
Fra kroppens respons til hodets refleksjon
En av måtene å forstå hvordan emosjoner og følelser fungerer på, er gjennom den lineære modellen vist over. Den viser hvordan vi reagerer på stimuli, og hvordan responsen utvikler seg gjennom stadier som går lynraskt. Når vi beskriver hver del av responsen fra stimulus til reaksjon, er det nesten overraskende hvor automatisk det skjer.
Steg 1: Stimuli (Hva skjer?)
Opplevelsen starter med en ytre eller indre stimulus. Dette kan være noe konkret, som en situasjon vi havner i, eller noe mer subtilt, som minner fra tidligere opplevelser eller forestillinger om fremtidige hendelser som dukker opp i bevisstheten. Instinktene fra fortiden har blitt med inn i den moderne sosiale verden.
Steg 2: Emosjon (Umiddelbar reaksjon)
Når vi møter en stimulus, oppstår en emosjon. Dette er den første, automatiske reaksjonen. Emosjoner kan være intense og raske, og de skjer uten at vi bevisst reflekterer. Hvis vi ser en hund som bjeffer mot oss, kan vi for eksempel føle frykt – dette er en emosjon. Om en hund bjeffer, kan vi også hoppe unna; det er kroppens instinktive respons. Et annet eksempel er når noen plutselig skremmer oss – vi hopper opp, og etter refleksjon kan latter eller sinne dukke opp. I andre psykologiske perspektiv snakker man om primære og sekundære følelser. Her bruker vi emosjon for kroppens raske respons, og følelse for den videre tolkningen av opplevelsen som følger etter.
Grunnleggende emosjoner
Robert Plutchik identifiserte åtte kjerneemosjoner som danner grunnlaget for alle andre følelser:
Glede
Tillit
Frykt
Overraskelse
Tristhet
Avsky
Sinne
Forventning
Steg 3: Traumer
Traumer kan forklare hvorfor noen reagerer veldig sterkt i situasjoner som for andre virker ufarlige. Et traume er en opplevelse som var så skremmende eller overveldende at den satte seg dypt i kroppen og psyken. Når noe lignende skjer senere, kan kroppen reagere som om den gamle trusselen er tilbake. Jung forklarte dette med et kompleks, som er en tidligere erfaring som er delvis ubehandlet eller ubevisst. Når et kompleks aktiveres, kan kroppen overstyre stimulus og tolke den ut fra det gamle mønsteret. Det betyr at reaksjonen ikke først og fremst handler om det som skjer nå, men om en tidligere opplevelse som føles som om den skjer igjen. Reaksjonen kan føles som en emosjon i øyeblikket, men traumet overstyrer ofte tolkningen og reguleringen, slik at det kan være vanskelig å skille hva som gjelder nå og hva som hører fortiden til. Fortid vil alltid farge vårt syn på virkeligheten, men traume kan sies å forstyrre den naturlige gangen mellom stimulus og reaksjon.
Steg 4: Tanker (Hva tenker vi?)
Når vi erfarer en emosjon, kan traumer aktivere tidligere erfaringer som påvirker hvordan vi tolker situasjonen, før tankene får bearbeidet reaksjonen. Dermed farges tankeprosessen vår. Vi stiller spørsmål som “Hva skjer her?” eller “Er dette farlig eller bra for meg?” Tankene våre prøver å tolke hva emosjonen betyr, basert på våre erfaringer og antakelser.
Eksempel:
Når en grunnleggende emosjon kombineres med tanker, oppstår spesifikke følelser:
Frykt + tanken om fare → Bekymring/angst
Glede + tanken om noe hyggelig → Lykke
Sinne + tanken om urettferdighet → Irritasjon eller harme
Steg 5: Følelser (Hva føler vi?)
Når vi har bearbeidet den emosjonelle reaksjonen gjennom tankene våre, oppstår en følelse. Følelsen er den personlige opplevelsen knyttet til det som har skjedd. Følelser er mer nyanserte enn emosjoner. Hvis vi opplever frykt (emosjonen), kan vi føle en blanding av usikkerhet, angst eller ubehag (følelser) når vi begynner å bearbeide frykten. Vi kan si at emosjoner bearbeider øyeblikket, mens følelser tolkes gjennom fortid eller fremtid.
Steg 6: Reaksjon/Handling (Hva gjør vi?)
Til slutt reagerer vi. Om vi føler oss redde, kan vi trekke oss unna; om vi føler sinne, kan vi heve stemmen. Vi kan også reagere med sinne når vi er redde. Våre handlinger er ofte et resultat av både emosjoner og følelsene vi har etter å ha tenkt på dem, så fremt instinktet eller traumer ikke overstyrer oss.
Emosjonen er alltid rett, fortolkningen kan være feil
Emosjoner er umiddelbare og instinktive reaksjoner på stimuli. Når vi opplever frykt, sinne eller glede, er disse reaksjonene riktige i seg selv – ingen kan ta dem fra oss, og de kan ikke være “feil”.
Derimot kan vi tolke situasjoner feil som igjen skaper feil følelser. Hvis noen plutselig snakker høylytt til oss, kan vår første emosjon være sinne. Vi kan tolke det som at personen prøver å angripe oss, selv om det kanskje skyldes stress, en ubetenksom handling, eller en misforståelse fra vår eller den andres side. Dette former følelsene vi opplever og hvordan vi handler. Å skille den umiddelbare emosjonen fra fortolkningen av følelse gjør det mulig å reagere mer bevisst og konstruktivt på hva kjernen av opplevelsen er for oss selv.
Jung og emosjoner: Hva skjer i det ubevisste?
Carl Jung mente at emosjoner ofte er knyttet til det ubevisste – prosesser vi ikke er direkte klar over, men som påvirker hvordan vi reagerer. Det er her traumer og erfaringer vi ikke er helt bevisste på har sin plass. Det vi ikke har integrert vil fortsatt leve i oss og kan komme når noe vi assosierer med tidligere erfaring. Integrering vil da være å aktivt bearbeide en respons vi får i spesifikke situasjoner. Emosjoner kan derfor gi viktige ledetråder om vår indre verden og ubevisste behov. Mens den lineære modellen viser hvordan vi reagerer på stimuli, minner Jung oss om at emosjoner ofte bærer en sannhet som vi kan lære av. Kroppen forteller oss alltid hva vi ønsker oss, men kroppens språk er ubehag og dette kan tolkes som straff like fullt når man ikke vet hvorfor ubehaget oppstår. Ubehaget er kroppens immunforsvar og dens måte å kommunisere med oss.
Når emosjon og følelse ikke er så enkle å skille
Skillet mellom emosjoner og følelser er ikke alltid klart. Prosessene skjer ofte sekunder etter hverandre, og emosjoner kan utvikle seg til mer komplekse følelser som skuffelse, skyld eller skam, avhengig av hvordan vi tolker situasjonen. Erfaring og traumer fungerer som linser vi ser virkeligheten gjennom og farger vårt bilde av oss og verden.
Vi kan bruke våre emosjonelle reaksjoner som utgangspunkt for refleksjon eller diskusjon med andre, men det krever at vi først tar et skritt tilbake fra impulsene. Ikke alle reaksjoner egner seg for umiddelbar dialog; ved å observere og bearbeide våre emosjoner kan vi forstå oss selv bedre, justere våre tolkninger og kommunisere mer konstruktivt. Følelser kan ofte innebære en fortolkning som ikke alltid er rett, men emosjonen vi sitter med er alltid riktig. Det skaper rom for å fortelle om egne emosjoner og diskutere følelsene.
Å annerkjenne emosjoner og reflektere over følelser
Når vi anerkjenner emosjonene våre, gir vi oss selv tilgang til det som skjer i kroppen i øyeblikket. Når vi reflekterer over følelsene, får vi mulighet til å forstå hva reaksjonen betyr for oss, og hva vi trenger. Traumer kan gjøre dette vanskeligere ved at gamle mønstre kan overstyre hvordan vi oppfatter og reagerer på nåtiden. Når vi blir klar over forskjellen mellom emosjon og følelse, kan vi ta et skritt tilbake, gjenkjenne hva som skjer i kroppen, og i større grad velge hvordan vi vil handle. Arbeidet ligger i å gi oss rom til å reflektere over prosessene som skjer på et øyeblikk. Det gir oss mulighet til å møte oss selv med mer forståelse, og til å respondere på en måte som er mer tilpasset virkeligheten vi er i nå.
