Symbolikkens Rolle i Mening og Tilværelsen: En Teleologisk Tilnærming

I vår tid er det reklame, politiske og kommersielle logoer og trafikkregler dominerer våre daglige møter med symboler, er det lett å glemme hva symbolene egentlig representerer. Symboler som før ble brukt til å uttrykke grunnleggende ankerpunkter om livet, er i dag blitt redusert til kommersielle og kulturelle markører for forbruk eller hva man skal mene og tenke. Der de en gang var nøkler til dypere forståelse og veiledning på vår livsreise, har de nå fått en mer funksjonell og forklarende rolle. De opptrer som mentale huskelapper for bedrifter gjennom logoen og slagord, eller som stoppskilt for at vi ikke skal kjøre ut i trafikk. Men symbolene bærer fortsatt med seg en uutforsket kraft – en kraft som kan hjelpe oss å finne mening og formål i en verden som stadig virker mer overfladisk og fragmentert.

De tre perspektivene på universets teleologi

Det er tre distinkte syn på universets teleologi – eller mål – som kan belyse hvordan vi forstår universets utvikling og dens hensikt. Det første perspektivet er det vitenskapelige, som anser Big Bang som et tilfeldig, men fundamentalt utgangspunkt for universets eksistens. I vitenskapen er det ikke et overordnet formål eller mål, men snarere en forståelse av hvordan universet utvikler seg gjennom naturlige krefter og evolusjonære prosesser. Universet er altså formålsløst.

Det andre perspektivet kommer fra religion, hvor universet er skapt med en iboende hensikt og bevegelse mot et fremtidig eskaton – et målpunkt som ofte er forbundet med frelse, opplysning eller undergang. Her finnes en overordnet guddommelig plan som leder universet mot et høyere formål. Mayane så på tiden som syklisk hvor fokuset ikke lå på et enkelt slutt punkt som i en undergang, men heller en overgang - så universet er serie av sykluser hvor verden skapes og ødelegges om og om igjen.

Det tredje perspektivet, som kan knyttes til filosofien og tankene til Terence McKenna, befinner seg i et sekulært rom. McKenna foreslo at universet, selv uten en skaper eller guddom, er på vei mot et eskaton – definert som fremtidig punkt hvor all mening og kompleksitet konvergerer. I hans teori om «novelty», er det universets iboende tendens til å bevege seg mot økt kompleksitet og bevissthet, og ikke mot et ytre, guddommelig mål. McKenna ser på dette som et resultat av menneskelig utvikling, psykedeliske erfaringer og kosmisk evolusjon. I dette perspektivet er ikke universet bare et kaotisk system, men et sted der mening og bevissthet til slutt samles i et punkt, uten nødvendigvis å være styrt av en gud, men heller en universell kraft.

Hva er egentlig et symbol?

Et symbol er et tegn eller bilde som representerer noe annet, som ikke nødvendigvis kan uttrykkes direkte gjennom ord. Symboler bærer med seg en dybde som overskrider deres umiddelbare fysiske form. De peker mot noe usynlig, immaterielt, som ideer, følelser eller universelle sannheter. I kontrast til et vanlig tegn, som for eksempel et trafikklys eller et stopp-skilt, har symboler flere lag av mening og kan forbindes til både individuelle og kollektive erfaringer.

Carl Jung beskrev symboler som uttrykk for det kollektive ubevisste – et lag i psyken utenfor oss selv, som er kollektivt tilgjengelig som inneholder universelle arketyper og bilder som er felles for alle mennesker. For Jung er symbolene ikke bare mentale representasjoner, men nøkler som gir oss tilgang til de dypere lagene av bevisstheten. De representerer aspekter av oss selv og verden som vi kanskje ikke fullt ut forstår, men som vi kan begynne å erkjenne og integrere gjennom bevisst refleksjon.

Symbolene som universelle nøkler

Symboler har alltid vært betraktet som bindeledd mellom den materielle verden og de immaterielle realitetene vi ikke kan direkte sanse. Fra gamle mytologier til moderne psykologi, har symboler vært brukt til å uttrykke det som ikke kan uttrykkes med ord. I likhet med Jung, har andre tenkere som Platon og Lacan pekt på symbolenes rolle som bindeledd mellom det bevisste og ubevisste. Platon, for eksempel, mente at symbolene hadde en kobling til "idéverdenen" – den høyeste, uforanderlige virkeligheten som ligger bak den fysiske verden vi opplever. Symbolene, som for ham kunne være former, bilder eller begreper, ga oss et glimt inn i denne høyere virkeligheten.

I moderne psykologi, og spesielt i Carl Gustav Jungs arbeid, blir symboler sett på som uttrykk for dypere psykologiske realiteter. De fungerer som nøkler som åpner dørene til vår underbevissthet, og gir oss innsikt i vårt indre liv. Gjennom symboler får vi tilgang til universelle arketyper og psykologiske mønstre som er dypt forankret i menneskets erfaring. Symbolene fungerer som et verktøy for selvforståelse og helbredelse, ettersom de kobler oss til noe større enn oss selv – et nettverk av universelle sannheter som krysser tid og kultur.

Korset i kristendommen er et godt eksempel på et slikt symbol. Det representerer både enhet og frelse, og menneskets forbindelse til det guddommelige eller høyere bevissthet. Samtidig har korset en universell betydning, da det symboliserer menneskets eksistens i både den vertikale (himmel og jord) og den horisontale (rett og galt, godt og vondt) dimensjonen. Jung betraktet korset som et symbol på den nødvendige foreningen av disse polaritetene – det fysiske og det psykiske, det rette og det gale, det guddommelige og det menneskelige.

Jung mente at når vi kan forene disse polaritetene (den vertikale og den horisontale aksen) i oss selv, oppnår vi et symbolsk nøkkelpunkt – en balanse. I kristen forstand kan dette betraktes som det man kaller Kristusbevissthet, en tilstand av helhet og enhet, der det guddommelige og menneskelige, det bevisste og det ubevisste, forenes i en høyere forståelse av selvet.

Så det vi ser er da at vi kan bruke symboler i eller utenfor en religiøs kontekst. De bærer en dypere mening som forankrer noen tanker vi har om hva mennesker kan være i stand til å bli. Jesus blir da like gjerne et symbol for en høyere bevisstgjøring av psyken fremfor guds sønn.

Symboler som forbindelsen til et kollektivt bevissthetsfelt

Rupert Sheldrake, en forsker kjent for sine teorier om morfogenetiske felt, foreslår at det finnes et kollektivt informasjonsfelt som binder oss sammen og påvirker våre tanker og handlinger. Dette kan betraktes som et fundamentalt bevissthetsfelt som ikke er lokalisert i individuelle hjerner, men som heller er et større, ikke-lokaliserbart nettverk. På en måte kan symboler ses på som spor som vi kan følge for å forstå og koble oss til dette større bevissthetsfeltet.

I denne konteksten blir symbolene bindeleddet mellom vår individuelle psyke og det kollektive bevissthetsfeltet. Når vi kommer i kontakt med universelle symboler, kan vi begynne å koble oss til et større formål, til et overordnet mål med våre liv. Dette kan føre til en dypere forståelse av vår plass i verden og hvordan vi kan bidra til den kollektive helheten. Symbolene blir veiledere på vei mot å oppdage og oppfylle dette formålet.

Meningsløshet i det moderne samfunnet

I dagens hyperrasjonelle og teknologiske verden er det lett å glemme symbolers betydning. Over tid har samfunnet utviklet en tendens til å vurdere logikk og praktisk rasjonalitet som de viktigste verktøyene for å forstå virkeligheten. Dette har ført til en undertrykking av symbolikkens kraft. Når vi beveger oss i et samfunn der symboler blir redusert til kommersielle logoer, trafikkregler eller kulturelle konstruksjoner, mister vi kontakten med de dypere, universelle symbolene. Og symboler blir heller forbundet med overtro, eller religiøsitet.

Denne reduksjonen kan bidra til den følelsen av meningsløshet som mange mennesker opplever i dag. Når vi fokuserer overdrevent på logikk, mister vi evnen til å erkjenne det symbolske språket som faktisk kan være en guide til en dypere forståelse av oss selv. På en måte er det som om vi har mistet kartet til vår indre verden og i stedet blitt fanget i det ytre, materielle universet. Problemet med dagens samfunn, er også polarisering hvor det er vanskelig å få lov til å holde to tanker i hodet. Korset blir kristent eller anti-vitenskap, da det burde få en plass midt i mellom.

Symbolenes dobbelte rolle: Veiledning og Hindringer

Symboler har en bemerkelsesverdig evne til å både sette oss i gang og hindre oss i å handle. Dette gjelder ikke bare i psykologi og filosofi, men også i hverdagslivet. For eksempel kan et symbol som et kryss i drømmen – kanskje relatert til et valg i livet – oppleves som en oppfordring til å ta en beslutning, til å gå videre med noe viktig. På den annen side kan samme kryss representere frykten for å velge feil, og dermed fungere som en blokkering, et hinder for handling.

En annen illustrasjon på dette kan finnes i overtro. I mange kulturer har tall og objekter vært tilknyttet bestemte symboler som enten kan føre til hell eller ulykke. Tenk på det fryktede tallet 13, eller svart katt som krysser veien. Slike symboler kan på den ene siden være veivisere til et bestemt handlingsmønster – kanskje å unngå bestemte situasjoner. Men på den annen side kan de også føre til at vi skaper unødvendige begrensninger i våre liv, basert på irrationelle frykter som ikke nødvendigvis har noe fundament i virkeligheten. Tallet 13. ble før kristendommens inntog sett på som et lykketall, men det var også forbundet med femininitet og paganisme og ble dermed gjort om til ulykke.

I denne sammenhengen blir symbolene både en mulighet til å forstå og handle, men de kan også være en form for psykologisk "felle", hvor vi blir låst i tidligere lærte forestillinger, enten det er gjennom religiøs og kulturell indoktrinering eller personlige traumer.

Å gjenopprette forbindelsen til symbolene

For å gjenopprette forbindelsen til det symbolske språket og dermed til en dypere mening, må vi begynne å gjenkjenne symbolene rundt oss og vurdere deres dyptliggende betydning. Dette kan innebære å bruke metoder som drømmeanalyse, meditasjon eller bevisst refleksjon over de symbolene som dukker opp i våre liv, enten det er gjennom kunst, litteratur eller personlige erfaringer. Ved å gjøre dette kan vi begynne å forstå at symbolene er mer enn bare kulturelle uttrykk eller overtro. De er nøkler som kan åpne dørene til en dypere forståelse av både oss selv og den større verden vi er en del av.

Det er viktig å merke seg at symbolene ikke bare er mentale representasjoner, men de er også forbindelser til et større informasjonsfelt, som på en måte kan lede oss mot en dypere, forståelse av vårt livs formål. Når vi ser på symbolene i dette lyset, kan de fungere som en kraftig kilde til veiledning på vår reise mot selvforståelse og meningsfullhet.

Symboler og veien mot teleologisk mening

Men hvordan kan vi bruke symbolene for å navigere i vårt liv på en praktisk måte? Et viktig aspekt er å begynne å se symbolene som aktive elementer som kan påvirke vår bevissthet og vårt livsretning. Dette kan gjøres ved å aktivt jobbe med symbolene i våre drømmer, i vår kunst eller i våre daglige refleksjoner. Når vi ser på symbolene som veiledere på vår reise, begynner vi å merke deres betydning på en måte som ikke bare er intellektuell, men også følelsesmessig og spirituell.

Denne tilnærmingen krever en vilje til å overvinne den rasjonelle, analytiske tilnærmingen til livet og begynne å åpne oss for de mer intuitive og symbolske måtene å forstå verden på. Dette kan være en transformasjon fra å være fastlåst i materielle mål og strukturer, til å anerkjenne at det er noe dypere som vi kan finne gjennom symbolenes språk.

William blake sier det best

I en tid der vår verden er dominert av logikk, rasjonalitet og teknologi, har vi kanskje mistet kontakten med symbolene som kan gi livene våre mening.
William Blake setter ord på en sentral poetisk innsikt når han skriver:

“Joy and woe are woven fine,
A clothing for the soul divine.”

Han uttrykker en dyp forståelse av menneskelige erfaringers sammensatte natur – hvordan glede og sorg ikke bare eksisterer side om side, men er uløselig sammenvevd akkurat som i et symbol. I poesien blir denne dobbeltheten ofte et rom for mening: ikke i løsninger eller svar, men i evnen til å bære paradokset i seg selv. Blake antyder at denne vevingen av kontraster som “kler sjelen”, gir erfaringene våre en form for symbolsk helhet. Poesien får dermed en virkelig symbolsk funksjon, ikke som flukt, men som en måte å se og romme livet på i sin fulle dybde.

Ved å gjenopprette forbindelsen til de universelle symbolene, som fungerer som nøkler til bevissthetens felt, kan vi begynne å navigere mot et dypere formål og en mer meningsfull eksistens. Symbolene, som veiledere på vår personlige, teleologiske reise, kan hjelpe oss med å forstå oss selv og universet på et nivå som går utover det fysiske og rasjonelle. Dette er ikke bare en psykologisk eller filosofisk søken, men en praktisk metode for å åpne oss for livets større mål og mening.