Traumenes kommunikasjon: En psykologisk tilnærming

Innkommende stimulus og traumer

Traumer kan defineres som opplevelser som ikke er fullt ut bearbeidet av sinnet og kroppen. Ifølge psykolog Gabor Maté er traumer ikke bare det som skjedde med oss, men det som skjedde inni oss som respons på hendelsen (Maté, 2019). Dette betyr at minner og drømmer som vender tilbake ofte inneholder kunnskap vi ennå ikke har integrert.

Traumets manifestasjon i kroppen og sinnet

En person jeg kjenner opplevde en voldsepisode som resulterte i PTSD. Minnene kom tilbake i form av stressreaksjoner og en følelse av uvelhet eller lammelse. Over tid mistet personen søvn, og manglende mat skapte en spiral av bekymring og frykt. Dette var en ressurssterk person med kunnskap i Gabor Mates tanker. For å konfrontere denne spiralen, begynte vedkommende å aktivt visualisere hendelsen i en trygg setting, en teknikk ofte brukt i traumeterapi for å hjelpe hjernen med å omprosessere minner (Van der Kolk, 2014). Ved å gjenskape hendelsen i sitt sinn, kunne personen for hver gang de besøkte minnet, kunne få tilgang på flere minner medfulgt av en god dose frykt. Men over tid kunne personen observere reaksjonene sine uten å bli overveldet av dem, men dette alene utgjorde ikke forskjell på traumene enda.

Responsen var at personen kunne huske omstendighetene rundt hendelsen, men når de nådde selve voldsepisoden, ble de overveldet av intense følelser av panikk og kvalme. Dette kan forklares gjennom nevrobiologi: Traumatiske minner lagres ofte i den ikke-verbale delen av hjernen, som kroppen reagerer på gjennom fysiologiske signaler (Van der Kolk, 2014).

“jeg reagerte ikke som jeg burde”

Gradvis, gjennom daglig eksponering av minnet, begynte andre fragmenter å dukke opp. Etter noen ukervar hendelsen tilgjengelig, men det viste seg at den mest belastende delen var opplevelsen av handlingslammelsen i voldsøyeblikket og tanken ”Jeg reagerte ikke som jeg burde”. Dette eksemplifiserer hvordan traumer ofte rommer en intern konflikt fremfor den konkrete volden som man opplevde, noe Carl Jung har beskrevet som en ubevisst skygge som må integreres for å kunne heles (Jung, 1961).

Ved å snakke om minnet med andre, fikk personen eksternalisert og speilet sin opplevelse og fikk en ny forståelse og ikke minst aksept for at det var lov og faktisk helt naturlig å fryse til i en situasjon som personen hadde opplevd. Aksepten som fulgte de neste ukene, reduserte de fysiologiske og emosjonelle stressresponsene. Over tid mistet minnet sin emosjonelle ladning og ble et nøytralt, men fortsatt viktig, minne om at neste gang kan man reagere likt og at det var det beste man klarte i øyeblikket og at det er helt greit.

Kroppen som budbringer

Denne fortellingen viser hvordan traumer setter seg i kroppen og blir levende symboler på hva vi trenger å lære om oss selv. Ifølge psykiater Bessel van der Kolk (2014) “kroppen holder regnskap”, noe som betyr at ubearbeidede traumer kan manifestere seg som fysiske symptomer som apati, kvalme eller muskelspenninger. Kroppen gir oss beskjeder, men vi må være klare til å ta dem imot.

Dersom vi ikke bearbeider disse signalene, kan vi bære på slike emosjonelle responser over lang tid. Dette kan gi seg til uttrykk som søvnproblemer, overspising, unngåelse, eller avhengighet til stimuli som spill, sex, narkotika, jobb eller overdreven trening. Alle disse aktivitetene blir distraksjoner som regulerer kortisol og adrenalin med sine motsettende stoffer, som for eksempel dopamin, som gir en følelse av belønning og midlertidig velvære, og serotonin, som bidrar til en stabil og rolig sinnsstemning. Men uten å ta tak i selve rotårsaken, forblir behovet for regulering konstant. Over tid vil dopamin- og serotoninnivåene synke fordi kroppen ikke klarer å belønne seg selv med de samme stoffene over lang tid, noe som kan føre til økt avhengighet av ytre stimuli for å opprettholde følelsen av velvære.

Hormonelle responser og deres funksjon i kroppen

• Dopamin: Gir en følelse av belønning og midlertidig velvære, ofte utløst av nytelse og måloppnåelse.

• Serotonin: Bidrar til en stabil og rolig sinnsstemning, ofte assosiert med tilfredshet og sosial tilknytning.

• Kortisol: Kroppens primære stresshormon, ansvarlig for å mobilisere energi i akutte situasjoner, men skadelig ved langvarig høye nivåer.

• Adrenalin: Øker hjertefrekvensen og forbereder kroppen på kamp-eller-flukt-responsen, men kan føre til angst og uro ved kronisk aktivering.

Langvarig produksjon av stresshormoner kan tømme kroppen for essensielle mineraler og vitaminer, samt skape nye atferdsmønstre som endrer hvordan vi samhandler med verden. Dette forsterker igjen destruktive tankemønstre og kan til og med forverre psykiske lidelser (Sapolsky, 2004).

Ringvirkninger og helhetlig helbredelse

Små hendelser kan skape store ringvirkninger, men kroppen gir oss alltid beskjed om hva som er galt. Utfordringen ligger i å tolke disse beskjedene gjennom de biologiske, sosiale og psykologiske uttrykkene de kommer til syne i.

For å begynne å bearbeide traumer uten å bli overveldet, kan vi benytte en helhetlig tilnærming:

• Biologi: Fokus på ernæring, søvn, fysisk aktivitet og dagslys.

• Sosial omgang: Vurdere hvem vi omgir oss med og hvordan relasjoner påvirker oss.

• Psykologi: Bearbeide tanker, følelser og ubevisste reaksjoner.

Som Gabor Maté understreker, er helbredelse ikke bare å bli kvitt symptomer, men å gjenopprette en forbindelse til oss selv (Maté, 2019). Når vi lytter til kroppens signaler og jobber gjennom det psykologiske og sosiale aspektet av traumer, gir vi oss selv muligheten til å integrere det som en del av vår personlige vekst.

Psyken er én del, kroppen og vår sosiale omgang er de to andre delene.

Vil du lese mer om de ulike mineralene og vitaminene og hvordan kroppen reagerer under langvarig stress ?