Meningen med Jul og vinter
I det moderne samfunn og spesielt i byer har vinteren gått fra Naturens beskjed om dvale til en tid for gaver, familiemøter, julebord og stress. I naturen er vinteren en essensiell periode for for ro, refleksjon og forberedelse til ny vekst. Stillstand er like viktig som bevegelse, for uten den mister vi evnen til å sette kurs og mening for våren.
Hos vikingene fungerte ølhallen som et viktig vinterlig samlingspunkt. I kulde og mørke samlet folk seg ikke bare for fysisk varme, men også for sosial og psykologisk næring. Sammen delte de historier, myter og slektshistorier, styrket fellesskap og tok del i ritualer som markerte årets gang. Ølhallen ble dermed et sted hvor vinterens mørke og dvale fikk mening gjennom samvær, fortelling og symbolsk deling. Ølhallen ble et rom og et rituale som gav et språk for prosesser som ellers er vanskelige å sette ord på, og kanskje har vi noe å hente her i et stadig mer polarisert og ensomt samfunn?
Vinteren som symbolsk fase
I naturen er vinteren tiden for dvale, nedbrytning og frigjøring av næring. Dette skjer når organisk materiale brytes ned og næring frigjøres, slik at jorden blir fruktbar for ny vekst om våren. Ingenting kan vokse uten at noe annet først får råtne. Overført til menneskets indre liv peker dette på at refleksjon og opprydding er nødvendig for meningsfull vekst. Det som ikke får dø eller frigjøres, kan heller ikke transformeres.
I byer der mennesker lever, eksisterer vinteren sjelden i sin fulle form. Gatene er alltid opplyst, saltet og fulle av mennesker - det er alltid bevegelse og aktivitet. Den naturlige dvaleperioden vi ellers ville fått i kontakt med gjennom mørket og stillheten, uteblir. Dette gjør det enda viktigere å skape egne symboliske rom for refleksjon, pause og indre arbeid.
Mortificatio
Alkemisk tradisjon kaller denne fasen mortificatio. Mortificatio er en symbolsk tilstand, ikke en fysisk eller moralsk dom, som representerer oppløsning, nedbrytning og frigjøring av det gamle. Psykologisk sett handler det om å legge vekk gamle mønstre, identifikasjoner eller selvbilder for å skape rom for nye erfaringer. Det er i dette rommet nye meningslag kan formes.
Arbeide med vinteren
Å arbeide med vinteren symbolsk betyr å tillate seg selv å trekke seg tilbake, reflektere og legge vekt på indre prosesser. En enkel øvelse kan fungere som rituale for årets gang og overgangen til det nye året, ikke minst åpne rom for å fortelle litt om året som har gått.
Et rituale for jul og nyttår
Ved jul eller nyttårsaften, gå en tur alene eller sammen i skogen og finn en fin liten pinne.
Ta 12 tråder i ulike farger, en for hver måned i året.
Om du/dere kan, fyr i en peis eller et bål og skap en ring.
Ta pinnen og surr en tråd rundt fra en side. For hver runde rundt pinnen, reflekter over den måneden du nå binder – hva skjedde, hva var fint, hva ønsker du å legge igjen?
Etter at alle trådene er surret på pinnen, reflekter litt over hva du sitter igjen med av året og velg ett ord som symbolsk representerer det du ønsker å bringe med inn i det nye året.
Kast pinnen i peisen eller et bål som et fysisk rituale. La det symbolisere takknemlighet for det som har vært og en åpenhet mot det som kommer.
Hvis du har familie eller venner du tilbringer tid med på nyttår, kan dere alle gå denne turen sammen. Før hver person kaster sin pinne på bålet, kan dere dele litt om året – hva som har vært tungt, hva som har vært fint, og hva dere ønsker for det neste året, eller bare et ord som symboliserer året som har vært eller som kommer. Symbolske intensjoner er kraftige, og det er sjelden vi har slike øyeblikk med våre nærmeste. En enkel pinne kan åpne for dype samtaler og overraskende innsikter.
En slik symbolsk praksis kan vinteren få et lite rom som en tid for ro, refleksjon og meningsdannelse. Den lærer oss å se at nedbrytning og avslutning er nødvendige for vekst, og at symbolene vi bruker kan lade indre prosesser som er vanskelige å nå gjennom rasjonell tenkning alene.
Vinteren skal gi deg ro, sorg, refleksjon og klarhet til å se hva som virkelig betyr noe. La det du legger vekk i år, gi næring til det som skal vokse frem når våren kommer.
