Traumer, mening og rus: jakten på balanse i ubalanse

Oppvekst og traumer setter spor i livet

Traumatisk eller belastende oppvekst setter dype spor i kroppens evne til å regulere seg selv. Opprettholdelse av emosjonell balanse, trygghetsfølelse og smertelindring blir ofte forstyrret av opplevelser som vi alene ikke klarer å komme over, og som kan følge oss gjennom livet. Denne ubalansen betyr ikke at systemene slutter å fungere, men at de ikke lenger samarbeider med kroppen på en god måte. Det kan gjør at livet blir veldig tungt å bære selv for den sterkeste av oss.

Resultatet kan være vedvarende uro, indre tomhet eller en konstant spenningstilstand. Dette påvirker hverdagen, for eksempel søvn, stressnivå og humør. Vi skal se på de tre systemene som ofte blir i ubalanse, og som kan forklare hvorfor folk søker rus. Vi skal også se nærmere på hvordan rus fungerer, og hvorfor de fleste i dag misbruker en eller flere ting i sitt liv av samme årsak som rusmidler.

Rus utenfor kroppen = kjemisk balanse inni kroppen

Kroppen har sine egne systemer for å holde seg i balanse og sørge for at du har det bra. Tre av disse er belønningssystemet, det endocannabinoide systemet og opioidsystemet. De bruker kroppens egne kjemiske stoffer for å styre smerte, humør, søvn og stress. Altså produserer kroppen stoffer som ligner heroin og cannabis. Kanskje har du hørt om "runner's high"? Dette er et eksempel på naturlig aktivering av endocannabinoider. Både cannabis og kroppens egne endocannabinoider virker på det samme systemet i hjernen, men forskjellen ligger i hvordan systemet aktiveres.

1. Belønningssystemet:

• Belønningsystemet operer i hjernen

• Bruker dopamin som hovedsignalstoff for motivasjon og lyst.

• Når du gjør noe som gir belønning, frigjøres dopamin, og hjernen «lærer» at dette er noe verdt å gjenta.

2. Opioide systemet:

• Laget av kroppens egne opioider

• Binder seg til opioidreseptorer i hjernen og ryggmargen.

• Demper smerte og gir følelse av velvære, særlig når belønning oppleves.

• Samvirker med belønningssystemet: dopamin gir motivasjon, opioidene gir behagelig følelse.

3. Endocannabinoide systemet:

• Produserer egne cannabinoider

• Hjelper med balanse i humør, stress og lyst, og påvirker belønningsopplevelsen.

• Kan forsterke effekten av både dopamin og endorfiner, slik at belønning og lyst blir tydeligere.

Kort sagt:

• Belønningssystemet: sier «gjør dette igjen», styrt av dopamin.

• Opioide systemet: sier «dette føles godt», gir ro og velvære.

• Endocannabinoide systemet: finjusterer følelsen av lyst, belønning og balanse.

Rus som symptombehandling på indre ubalanse

For mange som bærer på traumer eller vonde opplevelser, kan rusmidler som cannabis eller opioider midlertidig gi en opplevelse av normalitet – en følelse av å endelig være i balanse og mestre verden. Dette er i hovedsak hva som gjør stoffene så avhengighetsskapende for de som allerede har det vondt og hvorfor ofte psykiske lidelser eller sårbare mennesker ender opp med å søke rus oftere enn andre. Stoffene etterligner kroppens egne signalstoffer og kan skape kortvarig balanse i systemer som har vært ute av justering. Rusen kan gi en følelse av å være fri fra den indre smerten, men dette er symptombehandling og løser ikke det underliggende problemet. Når reguleringen skjer uten kroppens naturlige kontrollmekanismer, blir doseringen lett for høy, og med tiden utvikles toleranse og avhengighet. Over tid kommer også fysiske, psykiske og sosiale konsekvenser som et tillegg til rusen.

Sex, trening, TV, sosiale medier og arbeid kan også være rus

Akkurat som rusmidler, kan sex eller trening bli en form for selvregulering hos personer med traumer eller kronisk stress. Sex aktiverer belønningssystemet i hjernen gjennom dopamin og endorfiner og kan midlertidig gi følelse av lindring, mestring eller eufori.

På samme måte som rusmidler demper symptomer på underliggende emosjonelle problemer, kan kompulsiv seksuell atferd midlertidig dempe uro eller indre smerte. Men det stopper ikke med sex eller rus; trening, arbeid, TV, sosiale medier og andre aktiviteter kan fungere som rusmidler – alt avhengig av hvordan sårene vi har fått i oppveksten former vår atferd og behov for selvregulering. Disse aktivitetene kan gi midlertidig lindring, men løser ikke de underliggende traumene og kan over tid føre til sosiale, relasjonelle og psykologiske konsekvenser.

Kronisk aktivering og søken etter lindring

Mennesker med traumer lever ofte med et kronisk forhøyet aktiveringsnivå i nervesystemet. Kroppen tolker verden og mennesker som er vanskelig, skummel eller farlig, selv når situasjonen objektivt sett er trygg. Denne vedvarende alarmberedskapen skaper en søken etter noe som kan dempe trykket, gi ro og kontroll eller skape et mellomrom mellom seg selv og verden. Rus kan i slike tilfeller fremstå som en intuitiv vei mot balanse.

Rusbrukeren stigmatiseres og ekskluderes av samfunnet

Et menneske som allerede bærer på store smerter, og som sliter med selvregulering via rusmidler, vil ofte bli ekskludert eller ende opp i miljøer som ikke er sunne. Smerten og rusbehovet blir enorme ryggsekker å bære, og livet blir tungt. Konsekvensen er ytterligere ekskludering; over tid ser man ikke lenger ut som de andre, bor ikke som de andre eller opplever det andre opplever.

Totaliteten av det rusmidler kommer med, former de menneskene vi ofte ser som rusmisbrukere i bymiljøer. Sett i lys av dette er de ekstremt sterke som fortsatt står oppreist med all den tyngden de bærer på. Rusmisbrukeren er ikke en latsabb eller kriminell, men et offer for et samfunn som har oversett en gruppe mennesker med store problemer. Samfunnet fungerer som et speil – og de som lever med rusproblemer viser oss hvordan vi behandler svakhet og det sårede mennesket. Paradokset ligger i forskjellsbehandling: Alkohol, som er sosialt akseptert, gir akseptabel lindring, mens rusmidler som kan lindre tyngre traumer som alkohol ikke dekker, fører til isolasjon og ensomhet. Ensomheten blir dermed enda en tilleggsbelastning.

Heldigvis finnes det mennesker som legen Aina Mumbi og hennes frivillige ved Eika klinikken som arbeider for å gi denne gruppen respekt, selvverd og mulighet til å leve normalt til tross for de livsbelastningene de har. For noen kan rus være måten man takler livet på og det må man respektere.

Og Aina med flere i Norge arbeider nå med å tilby psykedeliske terapi, en mulig revolusjon i hvordan vi behandler dem med alvorlige traumer og psykiske lidelser. 

Psykedelika som bearbeiding

Ny forskning viser at psykedelika kan åpne for bearbeiding av traumer og smertefulle opplevelser på en måte tradisjonelle rusmidler ikke gjør. Mens rusmidler primært demper det fysiologiske stresset som er et symptom på mentale og emosjonelle problemer, kan psykedelika gi en unik tilgang til traumene, slik at de kan møtes og bearbeides terapeutisk. Anektdotiske erfaringer viser at mange opplever håp og en mulighet for bedre fremtid etter behandling, selv etter tiår med tunge byrder.

Et empatisk perspektiv

Når vi ser mennesker som driver med rus, ser vi ofte mennesker som har opplevd problemer og smerte de ikke hadde ressurser eller mentale verktøy til å håndtere. Dette perspektivet gir et helt annet og mer empatisk bilde av rusproblemer. Det minner oss om at vi alle, i prinsippet, er brukere av cannabis og opiater – bare at vi gjør det gjennom kroppens egne systemer som produserer og regulerer stoffene i riktig mengde. Forskjellen ligger ikke i behovet for lindring, men i kroppens evne til å dosere sin egen balanse. Dette viser også at tilgang til trygg og naturlig regulering er forskjellig for oss alle.