Regresjon, stagnasjon og progresjon

Denne øvelsen tar for seg hvordan vi møter forandring, enten i oss selv eller i livet rundt oss. Psyken kan bevege seg gjennom tre former: regresjon, stagnasjon og progresjon. Med forandring som virkelig betyr noe kan vi forvente alle tre stadiene, og at de kommer og går om hverandre.

I artikkelen Skillet mellom fornektelse og vekst går vi mer i dybden på disse mønstrene.

Kort oppsummert:

• Regresjon: Vi faller tilbake til kjente mønstre fordi utfordringen virker for stor.

• Stagnasjon: Vi står stille selv om vekstmuligheter er til stede, fordi vi ikke klarer å integrere ny innsikt.

• Progresjon: Vi balanserer utfordring og kapasitet, og kan håndtere smerte og ubehag som en del av utvikling.
  

Øvelsen er praktisk og fokuserer på å bevisstgjøre egne mønstre og trene en observatørrolle der du ser dine reaksjoner uten å dømme eller prøve å korrigere med en gang. Forandring skjer når vi er bevisstgjør oss selv. Å tvinge frem endring skaper ofte heller en motreaksjon. Motreaksjonen er helt naturlig og nettopp derfor beveger vi oss mellom de tre nevnte mønstrene. Dette gir deg mulighet til å handle mer bevisst og gradvis integrere nye sider av deg selv for hver runde du går med deg selv.

Trinn 1 – Observer og noter

1. Velg en situasjon i hverdagen der du opplever stress, ubehag eller konflikt.

2. Observer hva som skjer i kropp, tanker og følelser.

3. Noter det du mener er viktig å reflektere over senere, for eksempel på mobil eller i notatbok.

4. Prøv å være nøytral: vurder eller kritiser ikke deg selv.

Refleksjonsspørsmål:

• Hva satte igang min reaksjon?

• Hvilket reaksjonsmønster ser jeg i handlingene mine? Gjør jeg noe på autopilot?

• Er det vanskelig å styre kommunikasjonen? Blir jeg drevet av noe eller en emosjon?

• Hvordan påvirket situasjonen min indre tilstand og relasjon til andre?

• Om situasjonen ikke ble som ønsket, hva ville være et ønskelig endepunkt?
  

Trinn 2 – Kropp og symbolikk

• Legg merke til hvordan kroppen uttrykker følelser: spenninger, pust, holdning og energi.

• Symboler kan dukke opp i tanker, bilder eller minner knyttet til situasjonen.

• Noter disse kroppslige signalene og symbolene. De kan gi viktig informasjon om underliggende mønstre og reaksjoner.
  

Refleksjonsspørsmål:

• Hvilke kroppslige signaler merker jeg når jeg reagerer?
  Hvilke indre bilder eller tanker dukker opp?

• Hvordan kan dette hjelpe meg å forstå mitt mønster bedre?
  

Trinn 3 – Identifiser mønstrene

• Se etter tendenser til regresjon, stagnasjon eller progresjon i dine reaksjoner.

• Beskriv kort hvilke mønstre som dominerer i situasjonen.

• Ikke døm mønstrene, bare observer og kategoriser dem.
  

Trinn 4 – Små handlinger og eksperimentering

• Prøv små justeringer i hvordan du responderer på triggere.
  Observer effekten på deg selv og relasjonen til andre.

• Test å uttrykke egne behov tydelig, men nøytralt.
  

Refleksjonsspørsmål:

• Hva skjedde når jeg endret min respons?

• Hvordan påvirket dette både meg og relasjonen?
  

Trinn 5 – Gradvis integrasjon og refleksjon

• Noter hvordan små endringer påvirker din indre opplevelse og ytre relasjoner.

• Reflekter over generasjonelle og kulturelle faktorer som kan påvirke mønstrene dine.

• Utforsk forskjellen mellom beskyttelse og stagnasjon.
  
  

Refleksjonpunkter:

• Konstant vekst er ikke alltid ekte vekst, men kan være press.

• Stagnasjon og regresjon gir midlertidig ro, men hindrer vekst når de dominerer.

• Progresjon innebærer å akseptere smerte som en nødvendig del av utvikling ved å observere egne mønstre og integrere nye sider av seg selv.

• Bevisstgjøring, små eksperimenter og refleksjon gir rom for både indre og ytre transformasjon.

• Som med muskler, medfører midlertidig ubehag langsiktig vekst og mestring.